I og med at jeg, uvisst av hvilken grunn, ikke har fått riggen min enda, fant Pete og jeg ut at det egentlig ikke gjorde noe, for da kunne vi klatre Mount Beerwah, noe vi har snakka om lenge.
Mount Beerwah er en del av Glasshouse Mountains, en rekke vulkaniske fjelltopper på Sunshine Coast. Mt. Beerwah er det høyeste, med sine 556 meter. Som rett ut av geografi-boka det der 
Vi dro ihvertfall på fjell-tur, minte til tider mer om en klatretur -uten seletøy, så jeg freaka ut et-par ganger, men vi kom oss da til topps
Jada, BASE-vennene mine, de hopper fra denne…Exit sånn ca rett opp på midten av bildet…hopp & pops…
For en nydelig tur! Fjellet er klassifisert moderat til krevende, og det var det, men vi storkoste oss og hadde en alle tiders dag
Høydepunktet var kanskje Due-mannen, som vi møtte på toppen, han var nok en lokal "helt" og babla i vei om alle toppene vi så rundt oss, kjeften gikk i ett, uten at vi hadde spurt om noe og egentlig ikke var så alt for interessert i hans bragder…Merkelig fyr…
Vi måtte fure ned på rompa store deler av ned-turen, da det var bratt og glatt, så lommene på shortsen min var delvis revet av + at det var hull…noe Pete ikke har noen ting imot….
Jeg lar bildene fortelle resten + at vi har noe film som jeg skal vise når vi kommer hjem til jul…Linselusa Linn er selvfølgelig i sitt ess, så jeg kan love innslag om due-mannen og Brelett-nedfart
En slags hule har forma seg under fjellet, halvveis opp…Stilig!
Linselusa…
Pete på toppen, med en skogbrann og Mount Coonowrin i bakgrunnen.
Endelig noen busker å holde seg fast i!
Utslitt, men tapper…
We did it! Mesterfotografene får med en buske isteden for toppen, men, men
…og alle var enige om at det var en flott tur!!!