Her er sønnen vår, Lars:
Lars er oppkalt etter en kamerat hjemme i Norge….
Hmmm, tja…de er kanskje litt like…
Uansett, Lars (ja, altså katta) er en 4 mnd gammel Orientaler som kom airborn den lange veien fra Canberra…han bærer i grunnen preg av å være fra ACT (Australian Capital Territory stat, der alle som bestemmer herunder bor); han finner seg ikke i hva som helst, sær, krever MYE oppmerksomhet, mye armer og bein, sutrete, humørsvingninger, spiser ikke alt som blir satt foran han….hmmm…MEN han er kosete, hengiven, herlig energisk, "skravler" i ett sett, søt, snill og ikke minst; han går på do 
Totalt sett mener Pete han er vanvittig lik…..MEG…eh, hehe…jooo, ser jo, ehem…visse likheter…
De lykkelige foreldrene…
Vi har, som foreldre flest, hatt endel våkenetter i det siste…ikke bare, bare når 4 mnd’ingen bobler over av energi kl 4 på quisten -det er så persiennene rister!
Mamma har lenge vært bekymra for sin status som Bestemor; uvisst av hvilken grunn, har hun gitt opp drømmen om dette…( Ja, Rune -du får ta endel av skylda du òg!!!). Dere kan jo selv tenke dere hvor glad hun ble da jeg ringte for å fortelle glad-nyheten! Forresten, jeg ringte vel egentlig ikke…det ble nok formidla på msn…Uansett, hun ble så lykkelig, så lykkelig….men også ulykkelig, da favoritt-barnebarnet er på andre siden av jordkloden, så hun får ikke møtt han før hun kommer nedover…Ja, jeg kunne høre champagne-korka helt herunder den kvelden!
Pappa var også fra seg av begeistring, katteelsker som han er
Zak er stolt storebror…Han tok imot Lars med åpne labber…
…ja, dette varte i 1 minutt ihvertfall…Zak er kanskje ikke helt overbegeistra over at halen hans har blitt et nytt leketøy…
Flere historier følger fra Downunder