Etter noen års dvale, er Little Linny tilbake med sine selvopplevde historier -fritt fortalt etter hukommelsen. ‘You should never let the truth get in the way of a good story’.
Kom plutselig på dette bildet jeg fikk av en koreansk falskjermhopper, Iwa, som besøker Ramblers et-par ganger i året. Bildet er skannet, så kvaliteten er ikke den helt store.
Uansett, et bilde med mer liv i skal en lete lenge etter! Ingenting her var planlagt, Iwa kom med kameraet sitt og iløpet av 1 minutt ble det full aktivitet, og de aller fleste på dette bildet gjør et eller annet. Jo mer jeg ser på det, jo fere ting oppdager jeg 
Kodak moment….
Varmen jeg prøvde å slippe unna ved å være i Norge fra november til februar har kommet…2 måneder forsinket! Det har vært 40 grader her siden torsdag, så det begynner sånn smått å gå meg på nervene!
Vi dro ned til kysten og surfa lørdag, det var helt genialt! Har ikke surfa på 1 år, så jeg måtte begynne mer eller mindre fra scratch, men morro var det og vi skal surfe mye i helgene fremover.
Hadde mitt første Intro Sunrise Surfing 101 kurs som omhandler soloppgang, på -og fralandsvind. Pete mente vi skulle stå opp kl. 03.30, vi har tross alt 2-timers kjøring for å komme oss til Gold Coast. Needless to say, så var vel jeg noe grinete og skjønte ikke helt hvorfor vi på død og liv skulle opp så tidlig! Så jeg fikk forhandla meg frem til kl 04.30.
Sol -eller Gullkysten? Strender og bra bølger er det i milevis uansett hvor du drar, så valget er ditt
Det var bra bølger da vi ankom Dune Beach i Labrador, Gold Coast, sånn i 08.30-tida (Ligger rett ved Coolangatta). Jeg padla stort sett, ble smadra et-par ganger, men stod et-par bølger tilslutt
Vi hadde en pause midt på dagen hvor vi shoppa endel og hadde lunsj. Vi skulle avslutte dagen med en tur i bølgene igjen, men da hadde inden snudd og bølgene var for dårlige; snakk om nedtur! Til helga skal vi stå opp klokka 03.30 for å utnytte morgentimene bedre…Hekta? Det kan en vel si
Vi dro til Ramblers lørdag kveld, sånn at vi skulle kom oss opp tidlig for å få flydd litt wingsuit. Jeg gjorde ett hopp, så kortslutta hodet mitt…det var rett og slett overopphetet, det tok meg faktisk 4 forsøk å få lukka riggen, klarte ikke å få klaffene riktig…helt sprøtt! Grounda meg selv resten av dagen og flytta inn på videorommet, som har aircondition -herlig
Venner meg nok til varmen etterhvert, men regner med vi tilbringer de neste helgene ved kysten, med strand, bølgeskvulp og surfbrett -JUHU! Da er ikke livet så verst allikevel
Da var min Phantom wingsuit endelig tatt i bruk; gjorde 5 hopp på den i helga : WOOO HOOOO 
Første-hoppet hadde jeg ordentlige elev-nerver igjen! Svetta og pusta og tenkte og følte masse rare ting. Flyturen varte i 10 lange og 10 brede, at jeg hoppa ut 1 mile etter siste gruppa gjorde ikke saken noe bedre!
Endelig fikk jeg tommelen opp fra Big-Al pilot, pusta dypt og hoppa ut…Stabil og fin exit, holdt vingene kollapset noen sekunder, slo dem ut og WOOF -der steig jeg gitt hehehehehe!
Fløy noen sekunder på jumprun, før jeg fløy 90 grader av, øvde på trekk før jeg snudde og fløy tilbake mot hoppfeltet. Fytti for en dress; stabil og fin, men kunne absolutt kjenne at den har mye power. Trekket var etter boka, skjermåpningen var alt en vingedress-hopper kan drømme om og landinga var myk som Lambi..Jeg? Jeg var i skyene!!!! Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet gått helt rundt!
Gjorde ett kjempefint solo-hopp til, så tok freefly’ern i meg over og Craig fra Newcastle og jeg hadde et kanon sit-hopp.
Lørdag kom Pete, så han og jeg startet dagen med et 2way wingsuit-hopp. Pete hopper en Vampire2, han skulle ligge over meg og filme, men gikk lav, jeg prøvde å speede opp og dive ned til han, men det var dritskummelt, så jeg bremsa opp igjen, hehe
To kamerater, Ian og Hayden, kom med sine wingsuit’er, så plutselig var vi 4 og en flock.
Jeg skulle navigere på første hoppet, det gikk litt i surr kan du si, særlig siden Hayden ble liggende oppå legg-vingen min i exit Snudde feil vei, men vi kom da tilbake til hoppfeltet alle 4…Morro var det ihvertfall.
På neste hopp lå Hayden på rygg og Pete navigerte. Utrolig kuult hopp! Pete og Ian stacka opp rett over Hayden, jeg lå litt høyt og langt bak, men fant plutselig BOOSTER-knappen på dressen min og da kan jeg love at det gikk unna! Ble litt sånn "Ååååh fyyyy f*** dette er skummelt, BREMSER, hvor er bremsene??!!" Begynner sånn smått å ane konturene av at dressen virkelig kan flys etterhvert som jeg blir mer erfaren, helt rått
Vi avslutta dagen med en 4way freefly-hopp. Vi prøvde på en 3way HD exit, men jeg lå som ei reke, så det gikk ikke så bra, hehe. Jeg satt base, Ian carva rundt meg i HD, Hayden bomba Ian, mens Pete satt der så fint og smilte til meg Veldig morro hopp!
Så da har vi plutselig et lag, vi må bare finne på et passende navn.
Pete er Captain, Ian er Teamleader, Hayden er Wolly og jeg er Naviguesser, dette tror jeg kommer til å bli meget bra
Søndag var en treig dag, manifest drev feltet ordentlig sirup, timene gikk og vinden ble bare sterkere, så vi mist all energi tilslutt og dro hjem.
Regner med vi drar til Ramblers igjen søndag for å fly litt, lørdag er det surfing på Gold Cost -WOO HOO, gleder meg som en gal
Flying Linny out
Global oppvarming har blitt et dagligdags ord, før vi vet ordet av det, har vi som er bosatt på ca 2000 fots høyde midt i en dal plutselig strandlinje og båtplass…uten engang å ha betalt i dyre dommer for det!
Pete og jeg har tatt alt dette til etteretning og har begynt forberedelsene.
Vi har nå gått til innkjøp av nytt telt, i og med at huset vi bor i neppe kommer til å tåle alt vannet, og siden planen dessuten er å bosette oss på Tabletop mountain, som kommer til å ha de beste strand-tomtene, og det derfor blir vanskelig å få huset med oss.
Foreløpig har vi slått det opp i stua, sånn at når smeltingen setter i gang for alvor, kan vi bare flytte det med oss opp på Tabletop mountain.
Tenger ikke være speider for å alltid være beredt, nei!
Pete utgjør 50% av beredskapskomitèen i Toowoomba
Vi har også gått til innkjøp av selvoppblåsbar madrass, så holder vi oss ihvertfall flytende om vi, mot formodning, skulle bli tatt av vannet.
Madrassen er bagen til venstre, teltet til høyre….hmmm, something’s wrong with this picture….
Ikke noe å si på beredskapen i Toowoomba, nei!
Da var mitt nye leketøy rigget opp og klar for testkjøring. Min nydelige Phantom wingsuit fra Phoenix Fly. Er den ikke fiiiin???
Er styggelig redd for at det blir noen flyturer de neste dagene
Drar nemlig til Ramblers på Learning Curve Camp torsdag -søndag -WOO HOO ;-D Flying Linny is back!
Da var jeg hjemme i Australia igjen og her er det sol og sommer -woo hoo!
Akkurat det dreit jeg en lang i i går:
Jetlag og varme slo meg helt ut, en hel dag! Lars passer på meg
Etter en 36 timer lang reise landet jeg til sol og 30 grader i Brisbane mandag morgen. ‘Deilig’ sier kanskje du, ‘Snakkas’ sa jeg , og la meg til å sove…Sov mer eller mindre sammenhengende i 20 timer, da jeg omsider våknet, spiste jeg middag og la meg igjen!
I dag, derimot, er formen på topp! Stod opp kl 06.00 og lagde frokost til min kjære og har jobbet mer eller mindre siden.
Så nu går alt så meget bedre…og til helga skal vi SURFE -juuuuhuuu!!!
Joda, min nydelige nye Phantom wingsuit henger i skapet, og den passer perfekt, men i denne varmen frister stranda og bølgeskvulp mest. Må dessuten bli brun i en fei for jeg er jo faktisk blå/hvit nå, hehe -ikke bare-bare med sommerferie i Norge 
PS. Lars har IKKE glemt meg, han er overlykkelig over å ha meg hjemme, for han er lei av strenge-Pete. I dag var jeg og kjøpte lakse-patè til han…ja, altså til Lars… Stakkar, han har spist kjeks og tunfisk i 3 måneder nå (snakker fortsatt om Lars)!!!
Lars er varm og chiler’n foran vifta!
Til meg selv kjøpte jeg blodfersk ananas, mmmmmmmmmmm, sier jeg bare
PSII. En spesiell takk til Lars Erik, Elise, Bernt, Vegard, Odd J., Heidi og Øivind som drakk meg hjem fredag kveld, og sikkert var skyld i 10 av de 20 timene jeg lå avsvimt mandag og tirsdag! En spesiell takk til Lars Erik som svei av Visakortet sitt i baren på Bakgården litt utpå natta…Mojitos gjør susen, owe you one, mate
Har lenge tenkt jeg skulle skrive om maskoten vår på Ramblers hoppfelt i Toogoolawah, Sven the Koala. Sven bor i dette treet og det har han gjort i ihvertfall 6-8 måneder.
For de av dere som har sett Coombseys kortfilm om Sven the koala (bamse) som får opplæring av Olav Zipster (Coombsey) i freeflying, er det her navnet kommer fra…og det må uttales med tysk aksent!
Stor var imidlertid overraskelsen da Sven ze koala ble observert med en baby-koala på ryggen!!! Er Sven dame? Eller er han bare pappan som har delt foreldrerett? Hvis Sven er dame, hvor er mannen? Er han i nærheten og er hylforbanna for at Sven får all oppmerksomheten? Eller hun?
Huff, kun fantasien setter en stopper for familidramaet vi kanskje har havnet midt oppe i…to be continued!
Foto: Wendy Smith (www.wendysmithaerial.com)
Storebror Rune og hans Dina giftet seg lørdag 13.januar. GRATULERER!!!
Som seg hør og bør ble det feiret tre dager til ende.
Dag 1 -Ankomst Bayern, weiss bier og goaz
Rune, Dina og forloveren til Rune, Pål, henta oss på flughafen torsdag formiddag. Dina kjørte som hun hadde stjålet både bilen og sertifikatet, men vi kom da velberget frem til Olympia-anlegget i Munchen.
Der dro vi opp i tv-tårnet som egentlig skal snurre rundt, men pga for mye vind var snurringa kansellert 
Uansett nøt vi en nydelig øl der oppe, med utsikt over hele Munchen. Pete var nok mer interessert i egnede landingsområder, tror jeg.Alle var ihvertfall enige om at det var verdt heisbillettene (som uansett Mamma betalte).
Det er sant som de sier: det blåser på toppen!
Etterpå bar det med U-banen til Munchen, der vi hadde lunsj og weiss-bier og så fikk vi endelig tid til litt shopping -woo hoo!
Jeg fant denne geniale lua:
De påstår jeg er adoptert av og til…
Etterpå bar det til foreldrene til Dina i Hepberg, der vi hadde et fantastisk måltid og god drikke. Fikk endelig smake knödel (litt som komper, bare at det smaker godt og har en sunn farge!) -YUM!
Vi drakk mer weiss-bier, vanlig bier og rot-wein, så vi var en etterhvert svært så lattermild forsamling..Det var vi igrunnen hele tida og det er utrolig hvor mye tysk en både forstår og snakker etter noen øl…
For min del holdt det på å gå galt allerede første natta, om det muligens kan skyldes at jeg fikk smaken på drinken Goaz, som består av øl, cola og kirsebærlikør, skal være usagt, men jeg hentet meg da inn (mer eller mindre)tidsnok til bryllupets dag 2.
DAG 2 -Audi og bier
Dag 2 brukte vi først på Audi-museumet og så på Audi-fabrikken. Morro å ha vært med på, selv om det ble litt mye bil…skal love deg at weiss-bier’en smakte fortreffelig etter å ha gått gjennom den 2-3 km lange fabrikken!
Ølet smakte forresten fortreffelig hele tida, for er det noe tyskerne virkelig kan, så er det øl! Det er vel ikke til å stikke under en stol at vi følte vi måtte teste mest mulig øl mens vi var der….og da snakker jeg egentlig ikke om så mange forskjellige sorter, mer om virkningen av øl på forskjellige tidspunkt på dagen.
DAG 3 -Bayerische Bryllup, Jägermeister og sang-engasjement
Så kom endelig den store dagen: Storebror skulle bli ektemann! (Må ærlig innrømme at jeg fortsatt er irritert for at han ble gift først….den tror jeg ingen så komme!). De ble gift borgerlig i Hepberg Rathaus (tiiiihiiii, morsomt å se engelsk på det!).
Flirer enda av rådhus fra tysk til engelsk…
Der var det gjort!
Familien tok imot de nygifte med en rosegang…
Hurra for Brudeparet!
Enda et brudepar…tok aldri slutt den dagen..
Det var en kjempefin seremoni og et flott brudepar!
Brudeparet og foreldrene
Brudepar, brødre og søster
Etterpå var det fest. Det ble dekket til ca. 40 gjester, og vi spiste og drakk og koste oss til tidlig morgen.
…og selvfølgelig brudevals…
Et kor sang for brudeparet og solisten var ei dame som må sies å være over gjennomsnittet engasjert….det var ihvertfall mye som kunne tyde på det: "Aaaaaaave Maaaariaaaaaaa" -SPJOING, der stod brystvortene hennes rett ut! Barnslig? Ja, mulig det, jeg holdt uansett på å eksplodere av latter og flirer enda bare ved tanken.
Huffda! Sånn kan det fort bli skilsmisse av!
Ble litt mye tysk for noen og enhver…dama i bakgrunnen var det noen som hadde putta MYE penger på! Jeg ble litt lei tilslutt…
Pappa ble òg lei, men Jägermeister gjør susen!
Mamma, er hun ikke skjønn?
Det ble også satt opp et stafeli med et lerret, og alle fikk tildelt hver sin firkant der vi skulle tegne en hilsen til Rune og Dina. Gjett èn gang hvilken Pete og jeg tegnet?
Rune og Dinas balalaikaorkester
DAG 4 -Soving, humler og hjemreise
Søndag våknet vi opp til en nydelig, solfylt dag. Etter 3 dager på fylla er en jo immun, så vi var ikke dårlige heller. Det ble igrunnen bare tid til frokost/lunsj, så bar det til flugplatzen i Munchen.
På vei til flyplassen (tror vi kjørte på autobahn, for det gikk styggfort!) skjønte vi hvorfor vi ble servert så utrolig mye godt øl i Bayern; vi var nemlig i øl-humleland! Det var humlegårder overalt med mål på mål på mål av humleranker -stilig! Passer godt at vi nå har fått familie i Bayern, glad i øl som jeg er…Kjipt med fransk familie, f.eks., i og med at jeg ikke er spesielt glad i vin…
Hurra for Rune & Dina, måtte de leve lykkelig for alltid og få masse barn (dæven hvis Rune får barn før meg, da blir jeg hylforbanna!!! ).
SNIPP SNAPP SNUTE, da var Rune og Dina ute (fra sjekkemarkedet).
Little Linny har vært i Bryllup i Bayern. Her er jeg foreviget på Marienplatz i Munchen…jada, jeg hadde noen bayere innabords
Illustrasjonsfoto (iom at originalen
jo faktisk er savnet, duh!). Originalen
er rød og hvit.
Har DU sett en Phantom wingsuit fra Phoenix-Fly, farge rød og hvit?
Den ble sist observert, sammen med 4 andre wingsuits fra samme leverandør, i en eske på en flyplass i Tyskland. Denne esken forsavnt sporløst på sin ferd til Brisbane, Australia.
Kan det være etterlevninger av nazi-Göring som har vært på ferde? Eller kanskje en hevnlysten flyplassansatt som mista fallskjermsertifikatet sitt pga lav-trekk, og som nå gjør alt for å sabotere andres hoppmorro? Eller kan det simpelthen være at min Phantom er akkurat det -en phantom?
Fortsettelse følger…
